Min motivasjon for å lage denne modellen, er en idé om at det er mulig å aktivt endre sitt eget selvbilde ved å lage en ny fortelling om seg selv.
For å lage dette som jeg har kalt en modell, er jeg inspirert av prinsippene for en god fortelling, også kalt narrativ teori, og nå vil jeg forsøke om det er mulig å bruke dette i mitt eget liv.
Det er også oppdagelsen av forholdet mellom integritet og en ‘pleaser-rolle’ som jeg skrev om i forrige post, som er en inspirasjon for å se nærmere på hvordan jeg selv kan skape en endring og finne ut mer om egen integritet.
Et klassisk trekk ved fortellinger er at hovedpersonen går gjennom en endring. Viktige spørsmål som stilles når handlingen utspiller seg er: Hvem er hovedpersonen? Kommer hun til å klare å møte utfordringen? Kan hun forandre seg og bli en versjon av seg selv som vil takle fortellingens plott?
Plottet, eller utfordringen, er som oftest knyttet til noe ytre, men også direkte til hovedpersonens egen personlige konflikt. En dobbel utfordring, som løses på to plan.
I modellen for endring av selvbilde er det altså min egen personlig forandring som er målet, i en prosess som ser omtrent slik ut:
MODELL
1.Definere et mål. For eksempel ved å stille følgende spørsmål:
Hvem vil jeg være? Hva betyr noe for meg? Hva slags verdier har jeg?
2. Definere hva som hindrer meg i å nå disse målene. For eksempel ved å spørre:
Hva er det som holder meg tilbake fra å nå mine mål? Er jeg villig til å selv ta ansvar for hva jeg føler om meg selv?
3. Mobilisere motkraft - En kamparena
Når selve utfordringen er definert, er det ofte knyttet en masse følelser til denne som en del av ens eget selvbilde. Her er det selve endringen kan skje. Det kan beskrives som en kamp mellom ulike følelser, de som holder en tilbake, og de som gjør at man mestrer en utfordring og evner å forandre seg. Dette kan best forstås, tror jeg, gjennom å se for seg et klassisk film-plott som for eksempel Karate kid. Hovedpersonens indre og ytre strev, medgang og motgang er selve inspirasjonen for et slags indre oppgjør som etterhvert fører til at hovedpersonen mestrer den versjonen av seg selv som plottet krever.
DYPDYKK - HVOR SITTER JEG FAST?
De fleste har en form for mestringsstrategi som de har bygget sin personlighet rundt. Disse kan være både funksjonelle og dysfunksjonelle samtidig. Fordi de gode og de kompliserte sidene ved ens personlighet kan være så nært knyttet sammen, kan den problematiske siden av dette være vanskelig å få øye på. For meg kan mestringsstrategien kanskje beskrives som en slags tilbaketrekning. Jeg har et stort behov for å være for meg selv, jobbe med meg selv, hvile, være i harmoni, forstå sammenhenger og ikke minst den klassiske; søke tilflukt i fantasiens verden.
Mestringsstrategien er definitivt en viktig del av meg som jeg ikke vil være foruten, men den er også styrt av frykt. Jeg trekker meg også tilbake fordi jeg kan oppleve verden for komplisert, jeg kan miste meg selv og bli en versjon av meg selv jeg ikke trives med.
Så jeg har i dette arbeidet gjort det jeg har kunnet for å se, forstå, kjenne på min egen frykt og forsøke å få alt jeg skjuler for meg selv opp i lyset, og i denne prosessen har Marte vært en uvurdrelig samtalepartner. Jeg har kjent på et hav av mislykkethet og sårethet som har vist seg når jeg har jaktet på det som ubevisst har styrt meg.
De problematiske sidene kan rett og slett befinne seg i et blindfelt. Så ved å jobbe med meg selv har jeg måttet fokusere på alle tingene som jeg har forsøkt å gjemme bort, et slags blindfelt, eller som en skygge som alltid følger meg.
Her er en annen beskrivelse av det jeg kaller ‘modellens’ kamparena: I møte med ubehaget ved en utfordring er det lett å velge å resignere, gi opp og si til seg selv ting som: «Dette er det ikke mulig å gjøre noe med». «Dette skjer alltid meg» og «Jeg er håpløs og duger ikke.» Eller man kan si til seg selv at man sliter fordi man har opplevd urett, at det er noen andre som har skylden, at man selv er et offer og situasjonen derfor er låst.
Selvsagt er det situasjoner hvor sistnevnte er helt reelt, men poenget er det samme: Det jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot er hva jeg selv kan gjøre. Hvordan velger jeg å respondere på verden? Hvem vil jeg være?
MOTKRAFT
Å forholde seg til blindfelt og det vanskelige i seg selv, kan kjennes umulig. Men det mest uutholdelige punktet er ofte det stedet der muligheten for endring er størst. Det stedet i oss selv som vi kanskje bruker aller mest energi på å unngå, som vi frykter aller mest, kan være det som krever en indre kamp og mobilisering av motkraften.
I denne sammenhengen kan det altså være at frykten egentlig er en hjelper, som peker på stedet forandringen kan starte og sier: Dette er det mulig å gjøre noe med. Her står kampen som kanskje kan føre til en endring.
The best way out, is always through - Robert Frost
Jobben med å omskrive fortellingen om seg selv er en prosess, og som prosesser flest, er denne også både rotete, komplisert og kan ha mange lag og flere runder. Denne prosessen kan altså ligne svært mye på prosesser som er beskrevet i romaner, filmer, tegneserier, teater, og eventyr, til alle tider og overalt omkring oss.
Hvordan bruke modellen?
Skriv i 25 minutter hvem du vil være og hvordan det kjennes.
Skriv i 25 minutter med tema: Er det noe som hindrer meg i å være den jeg ønsker å være? (Stikkord: mestringsstrategi, blindfelt eller skygge.)
Skriv i 25 minutter om hvordan du kan finne din måte å mobilisere motkraft.
Om det i løpet av denne skrivingen har dukket opp en fortelling som du vil jobbe med; fortsett å jobbe. Skriv mer. Sitt ute en fint sted og se for deg at det utspiller seg en kamp. Hør på musikk og kjenn på motkraft. Tegn, syng, løp, mediter, snakk med en venn, finn dine arenaer. Husk også å legge merke til denne kampen i kunsten omkring deg.
Og kanskje, muligens, jeg vet ikke, men det kan være at det man finner også kan kalles integritet.
Dette er altså det jeg har kommet frem til, som en skisse på hvordan det er mulig å starte på et arbeid med å lage en ny fortelling om seg selv. Marte har lovet at hun skal prøve den, så neste innlegg blir hennes respons på modellen. Kanskje vi kan gjøre den enda bedre? Om noen andre prøver den, vil vi gjerne ha tilbakemeldinger!
Kh Tiril
Illustrasjoner: Tiril Bryn